R.I.P

Siden denne bloggen har blitt like "papirløs" som hu Amelie dama, er det på tide å sette penselen ned på arket der den hører hjemme igjen. Det er torsdag og det betyr bare en ting; opp i spæisen! Triste nyheter, men mannen som var en av mine første piloter; Salvatore Cusato døde sist søndag. Han pleide å pumpe opp låta si i romfartøyet "Theme From Radius." Det fikk fart på vifta som regel. Så hvis du føler for det gir du han gjerne et minutts stillhet, men hvis ikke foreslår jeg at du heller gir han 5:30 min lytting med sviska hans; Cybernetic Love. Video'n er ikke så gæren den heller. A trip down the memory lane som dø'm sier.

Basso

Basso-Tears of joy
En liten call to action her assa!

Det Nye, reklamefilm fra 1984

Gummy Friday

Voi voi

Atter igjen kommer du meg i forkjøpet jiggyballs....!
Skjønner at man har sittet å ruget for lenge på godsakene [deep river boys] når slike herligheter dukker opp. Ikke det at jeg hadde sett south state før [og fyttikatta..!MAKAN, som den snutten der satt i kardangen!] Men skulle denne være fersk for både øya og øra deres, er jo også detta ei real godtepose.

Over til South State

Tenere (Joystick Jay Edit)

Tenere (Joystick Jay Edit) by Joystick Jay

Litt fakta om Group Bombino hentet fra Sublime Frequencies:

Group Bombino is the latest salvo from the Agadez music scene. Led by the guitar virtuoso Omara Mochtar (Bombino), the group’s debut LP-- Volume two in the Guitars from Agadez series, represents the latest chapter in the modern sound of the Tuareg revolution. As of 2008, the Tuareg rebellion is in full force again, and Bombino is in exile to parts unknown. Agadez has been cut off from the rest of Niger. The only road that connects this legendary city with the rest of the country is littered with land mines and the only escorts are the military. This music and its messages of hope, justice, and desire for validation of the Kel Tamachek way of life ring louder than ever. Group Bombino are gaining mythic status in and around the Tuareg community for their incendiary live performances. Coming from the same scene as Group Inerane and sharing some of the same musicians, Group Bombino showcase both sides of the Tuareg Guitar style. Side one features the “Dry Guitar” sound, an unplugged selection of songs sung among the dunes and stars of the Tenere desert. Side two showcases the electric fury of the full band, a melding of heavy, psychedelic guitar heroics with a raw garage sound, back beat percussion, all swirling in extended trance rock moves. Recorded live and unfiltered in Agadez and the surrounding desert in early 2007, with the band’s equipment powered by generators and an unflinching dedication to the rebellion, Group Bombino’s music transcends any influence and ignites the raw passion of its message to the outside world. This is a one-time pressing of 1,500 copies. Pressed on 180 gram vinyl and comes in a gatefold full color jacket stocked with great photos of the musicians and liner notes by Hisham Mayet.

Charles Bukowski

Skys the Limit!

Detta er ei skreppe av ei låt som kan kle en hvilken som helst regnværsdag i Piz buin og bikini


Rhythm Heritage - Sky's the Limit

Will Powers - Adventures In Success

Shwong

Alt for lenge sia jeg har posta noe vettukt her nå, så da er det jo barre på tie. Her er noen låter som har en SABLA shwong:
Sacha Distel-le Bateau Blanc (doctor disco 2009 longer re-edit)
Sparks-Tryouts for the Human Race
Alphaville-The Nelson Highrise
Shîtan-Shitân I
Shîtan-Shitân II
Orgone-It's Time Tonight
Zero 7-Everything Up (Mock & Toof Remix)
Og litt nydelig druepop:
Mistral-Jamie
Mistral-Nectar
Mistral-Starship 109
OG! Sultanmikstape:
Un Méga Disco Space Trip

Disco Dancer - 6

Detta er hiphop!

sol, sol kom til meg!...

Bob Azzam - Rain, Rain go away (1968)

(må ikke forveksles med bastarden fo' sheezy mah neezy)

Det hender rett som det er at når folk flest for lengst har lagt seg, så leter jeg fram gåstavene og hodelykten min og tar meg ei velfortjent litta kveldstur oppi marka. Et godt schtøkke vekk fra storsamfunnets mas, sjas og fjas.
For dypt inni den mørke skogen ligger det nemlig en diger stein som jeg rullet opp der engang for ikke veldig lenge siden.
En sånn hvile stein som det ikke bare er perfekt for å ta en naken lunsj oppå, men en typisk sånn stein som jeg kan
tenke meg mange andre store tenkere før meg må ha sittet på,
der de filosoferte over livets mange gåter.
Som for eksempel; var det de afrikanske slavene i Usa som først introduserte izzle nizzle slængen inn den vestgermanske språkgruppen? eller var det hunden Snoopi, eller kan det ha vært Shakespear da han så kjent skrev;
Fo' shizzle ... o' no' fo' shizzle? Dat be the quizzle, my south-central British nizzle(???)

jeg bare undrer..

Nei, vetta søren! Driter vel egentlig i det også... men hvis jeg alikevel skal gjøre meg opp en mening så mener jeg bestemt at Frankie Smith eier det :
for han er tøff han!